Julian Megson Sailing

Nylig fikk jeg en samtale på jobben fra min kone, Fiona. Hun hadde nettopp tatt en annen samtale sier at Steve White seilte sin Open 60 Yacht Race “Toe In The Water” samme natt til Frankrike, å ha noe arbeid gjort til båten og at han hadde invitert meg til å seile med ham.

Steve lever et godt 6 timer fra meg, så hvis jeg skulle jeg trengte å gå nå. Sjefen på jobben var strålende, og tillot meg å ta resten av uken umiddelbart. Så jeg sprang fort hjem for å hente sakene mine og før jeg visste at jeg var på vei til sørkysten.

Jeg ankom Steve's hus etter en lang kjøretur gjennom noen nasty weather. Jeg var veldig trøtt og begynner å lure på om jeg skulle være i stand til å holde seg våken mye lenger. Kort tid senere var vi på marinaen, men med over 40 knops vind ble det skal være svært vanskelig å forlate pontoon uten å skade båten. Så vi ventet til morgenen før du forsøker å forlate. Jeg må innrømme jeg var glad for det vedtaket fordi jeg var så sliten av den lange stasjonen at det var en god sjanse for meg å sove gjennom hele seile tvers over kanalen og mangler alt.

Tidlig neste morgen derimot, vi var i gang. Når vi forlot ly landet vinden tok seg opp til å tvinge 8 og det ble sånn for 120 miles over Channel. Nå har jeg vært privilegert nok til å ha seilt med Steve ombord ‘Toe In The Water’ før og det var imponerende. Men i gale force winds dette Open 60 virkelig kommer til sin egen. Jeg må si at jeg ikke ville ha gått glipp av denne opplevelsen for verden. Det var akkurat som du ser på video-opptakene fra Vendee Globe med grov sjø, spray cascading over dekk og susende langs på over 20 knop. Jeg innser at Steve har sett mye verre forhold enn dette – eller “bedre” vilkår avhengig av hvordan du ser ting – og jeg er sikker på at han ikke gir dem en tanke, men dette var skikkelig spennende ting for meg. Bølgene var akkurat det største jeg har sett, men jeg var forbauset over hvor ‘Toe In The Water’ syntes å stryke ut støt. OK, det kan ha vært en annen historie hadde vi seilt inn i vinden, men hele opplevelsen var strålende. Etter kort tid ble jeg ønsket enda større waves men det var over altfor fort da vi ankom i Frankrike senere den ettermiddagen.

Dagen etter derimot, var det fremdeles mye å gjøre. Jeg brukte den andre dagen hjalp Steve å forberede ‘Toe In The Water’ slik at hun kunne bli løftet ut av vannet. Jeg faktisk ganske likte dette, det var en veldig god måte å bli kjent med båten. Som Steve's Open 60 skulle forbli i Verft en stund pakket vi opp og tok over natten ferga tilbake til UK. Etter ein kort stopp på Steve og Kim's for matbit og noen veldig velkommen smørbrød for kjøre hjem (takk Kim!), Jeg var på vei hjem etter et glimrende par dager.

Å få siste nytt om Steve White kan du besøke hans hjemmeside på whiteoceanracing.com

PS: Kameraet mitt fikk en skikkelig gjennomvåt og brøt, derav flaky bilder fra min kameratelefon!